logo-samisk2.png

Endre til Samisk Endre til Norsk

Innmelding i Samisk Menighet

innmelding1.jpg

Linker

Nidaros bispedømmekontor

Liturgier

Samisk menighet

Saemien åålmege (SÅ) / Samisk menighet i sørsamisk område
Kultur- og kirkedepartementet fastsatte ordning for samisk menighet i sørsamisk språkområde i første omgang som prøveordning fra 2009 til 2012. Prøveordningen ble siden videreført år for år.
Departementet ga Kirkemøtet myndighet til å etablere egne ordninger for kategorialmenigheter fra 2014.
Kirkemøtet vedtok å etablere en permanent sørsamisk menighet på Kirkemøtet 2015. 

Knytte folk sammen
SÅ er et nettverk for å knytte sammen et lite folk som er spredt over et stort geografisk område.
Det sørsamiske området strekker seg inn i fire fylker, tre bispedømmer, i mange tilfeller er det naturlig å samarbeide over landegrensene til Sverige.

Direkte valg og økt status.
Ved opprettelsen av SÅ gis det mulighet for å etablere et manntall for direkte valg av menighetsråd. Det er  i tråd med demokratiseringsprosessen til Den norske kirke.

Ny stilling og styrket økonomi
Med opprettelsen av SÅ, avsatte departementet midler til lønn for daglig leder i halv stilling og driftsmidler til SÅ.

Forholdet til lokale menigheter
Den som blir medlem i samisk menighet, fortsetter å være medlem i sin lokale menighet.
Forholdet til menigheten der man bor, blir mao. uforandret.

 

Her kommer et kort tilbakeblikk på samisk kirkelivs historie i den norske kirke.

Konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget (1979 og 1981) satte for alvor samiske rettighetsspørsmål på dagsorden i norsk offentlighet. Saken ble utgangspunktet for de utrednings- og endringsprosesser som fulgte med hensyn til samisk språk, kultur og samfunnslivs status i det norske statsfellesskapet. Som en naturlig konsekvens kom samisk kirkeliv relativt raskt også på Kirkemøtets sakskart etter Kirkemøtets opprettelse i 1984. I 1986 vedtok Kirkemøtet å nedsette ”et utvalg til å utrede prinsipielle og praktiske spørsmål vedrørende Den norske kirkes arbeid i den samiske befolkningen”. Til Kirkemøtet i 1990 hadde en arbeidsgruppe utarbeidet utkast til handlingsprogram for samisk kirkeliv i Den norske kirke (Samisk kirkeliv i Den norske kirke:Utkast til handlingsprogram. Fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kirkerådet).

Kirkemøtets behandling av sak KM 15/90 Handlingsprogram for samisk kirkeliv fremstår som et tidsskille i Den norske kirkes arbeid med samisk kirkeliv.

Tanken om samisk kirkelivs likeverdighet, Den norske kirkes særskilte ansvar på området, og målet om samers med- og selvbestemmelse i eget kirkeliv blir etablert. I tillegg blir samisk kirkeliv fra nå av definert i forhold til de 3 offisielle samiske skriftspråkene i Norge – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Sak KM 15/90 bidro dessuten til å etablere en helhetskirkelig organisering av samisk kirkeliv i Den norske kirke: Det ble vedtatt opprettet et eget sentralkirkelig organ for samisk kirkeliv (Samisk kirkeråd ble endelig vedtatt av Kirkemøtet i 1992). Videre ble de tre nordligste bispedømmene anmodet om å ta ansvar for all kirkelig betjening på henholdsvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, samt anmodet om å opprette egne samiske utvalg i sine bispedømmer. Dermed var hovedlinjene lagt for den organiseringen av samisk kirkeliv vi finner i Den norske kirke i dag.

For den samiske befolkningen i sørsamisk område, etablerte Nidaros bispedømmeråd, Utvalg for sørsamisk kirkeliv, på sørsamisk ble det  Åarjelhsaemien Gærhkoejielemen Moenehtse (ÅGM).

ÅGM behandlede spørsmål om en egen menighet allerede i 2003. I 2004 startet behandlingen i Nidaros bispedømmeråd. I 2005 ble saken diskutert i Samisk kirkeråd.

Hovedargument for å opprette en egen samisk menighet var at det da kan velges et samisk menighetsråd ved direkte valg. Egen menighet med eget menighetsråd vil gi det sørsamiske kirkeliv økt status og rettmessig oppmerksomhet.

I utredningen fra 2004 ble det lagt til grunn at en egen sørsamisk menighet i sørsamisk område vil gi grunnlag for økt engasjement og direkte valg vil legge grunn for at dette er sørsamenes eget arbeid. Det er rimelig at sørsamene sikres rettigheter og rammebetingelser slik at de blir mest mulig lik andre menigheter og får samme status som disse. Ved å opprette en egen sørsamisk menighet vil kirken gå foran ved å bidra til at sørsamene kan få en enhet som knytter området sammen slik at fellesskapsfølelsen styrkes. Et slikt grep kan også være med på å gjenopprette noe av den urett som på flere måter er begått mot den samiske befolkningen gjennom tidene. En sørsamisk menighet vil være å ta på alvor den særskilte bosetting sørsamene har.

Av begrunnelser for en egen samisk menighet kan det nevnes.

  1. Samene selv mer aktivt kan ta direkte ansvar for å styrke alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv blant samer.
  2. Med utgangspunkt i det at det sørsamiske språkområde strekker seg over flere bispedømmegrenser, vil kirken gå foran ved å bidra til at sørsamene kan få en enhet som knytter området sammen slik at fellesskapsfølelsen styrkes.
  3. Medlemskap i en egen samisk menighet gir grunnlag for økt engasjement og direkte valg vil gi en økt opplevelse av at dette er sørsamenes eget arbeid. Gjennom en slik menighet kan samer på en særskilt måte samles med utgangspunkt i den livssituasjon og opprinnelse som samene er alene om. Et menighetsråd vil på en helt annen måte enn det nåværende utvalg kunne starte tiltak og arbeid på eget ansvar.
  4. Det finnes i dag ingen egen kirke som et sørsamisk menighetsråd vil ha ansvar for. Det arbeides imidlertid også med dette spørsmål.
  5. Etableringen av en egen sørsamisk menighet må imidlertid ikke redusere arbeidet med å tilrettelegge for samers deltagelse i sine lokale menigheter. Samene er likeverdige og selvfølgelige medlemmer av sin lokalmenighet og den nasjonale kirke.
  6. Etableringen av et eget menighetsråd har som konsekvens at rådet må få en daglig leder og et driftsbudsjett for det løpende arbeid.

 

Etter henvendelse fra ÅGM fremmet Nidaros bispedømmeråd forslag om opprettelse av en egen sørsamisk kategorialmenighet. Kultur- og kirkedepartementet opprettet ved kgl.res. 15. mai 2008 Samisk menighet i sørsamisk språkområde. Dette var en forsøksordning i perioden 2009–2012, med en forlengelse ut 2013. Menigheten er en samisk kategorialmenighet som har som formål å fremme sørsamisk kirkeliv. Det sørsamiske språket er svært truet, sørsamene er få og bor spredt, og de er i minoritet i alle lokalmenigheter hvor de bor. Målet med menigheten er å skape en tydelig samiskmenighetsarena hvor sørsamisk kirkelig fellesskap og identitet kan styrkes og utvikles. Dette er et svært viktig forsøksprosjekt for samisk kirkeliv i Den norske kirke.

Menigheten ligger under Nidaros biskops tilsyn, men dens virkeområde strekker seg ut over dette. Den særskilte kirkelige betjening av sørsamer i og utenfor sørsamisk språkområde skjer ved prest for sørsamer, som leder prestetjenesten og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet, diakon og tros opplærer er andre statlige stillinger med arbeidsoppgaver tilknyttet sørsamisk kirkeliv. Daglig leder for menigheten (50 % stilling) er tilsatt i 2009, og det er gjennomført eget menighetsrådsvalg høsten 2009 og et nytt valg høsten 2011.

 

Abonner på nyheter >> Nyhetsarkiv >>

Familiesamling 2019

Velkommen til årets familiesamling i Trondheim

22.—24. november 2019

 

Gudstjeneste i Ilen kirke

Søndag 24. november kl. 11.00

Kirkekaffe på Comfort hotell.

Påmelding senest 8. november til:

Monica Kappfjell                  

e-post: samiskmenighet@kirken.no                 

Tel: 993 49 477

Betal senest 15. november 2019

Betaling med VIPPS. Bruk «Betal» til: 90794Husk! skriv melding:  k2901301 -p2902063  + hvem du betaler for.

Betaling til konto: 2801.45.98164Husk! skriv melding:  k2901301 -p2902063  + hvem du betaler for.

 

 Program her

Gudstjeneste i Røyrvik 27 oktober 2019

2019 er FNs internasjonale urfolksspråkår. I denne sammenhengen ble det arrangert Samisk språkuke 21.-27. oktober i Røyrvik. Det hele ble avsluttet med en flott gudstjeneste.

Saemien Åålmeges ungdomstreff

Velkommen til Saemien Åålmeges ungdomstreff

26.10.2019 i Røyrvik!                                             

        

 

Hva: Saemien Åålmege inviterer ungdom (i samarbeid med Gïeleaernie, Røyrvik) til dagstreff lørdag den 26.oktober i Røyrvik. Arrangementet er en del av markeringen av «Gïelevåhkoe/Samisk språkuke» i Røyrvik i uke 43.

 

Påmeldingsfrist: Innen mandag 21.10 til Meerke.

Valgresultat av kirkevalget 2019

Her er resultatet fra årets valg til Saemien Åålmege Raerie

Konfirmasjon 2019 / 2020

Konfirmasjon 2019 / 2020

Saemien Åålmege / Samisk menighet i sørsamisk område (SÅ) inviterer ungdom født 2005 til konfirmantundervisning / konfirmasjonsopplegg undervisningsåret 2019/2020.

Undervisningen vil legge vekt på samisk identitet, språk, kultur og samisk kristendomsforståelse.  Den avsluttende konfirmasjonsleiren blir 3.-9.august 2020 med konfirmasjonsgudstjeneste søndag 9. august 2020. Sted er ennå ikke avklart.

Det er lagt opp til 3 leirsamlinger og en del hjemmeoppgaver med nettundervisning. I tillegg inviteres konfirmantene til en ungdomssamling som er under planlegging.

Invitasjon til «aahketjh jïh aajjetjh»

Invitasjon til «aahketjh jïh aajjetjh»

Saemien Åålmege inviterer til treff «Aahketjh jïh ajjetjh» på Majavatn 14.-16.juni 2019. Treffet er et møtested mellom barnebarn og besteforeldre.

Eldretreff Namsos 2019

Mandag 6. mai er det eldretreff i Namsos

Her er programmet.

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Under årets Familiesamling hadde vi besøk av Håkon Hermanstrand som er medlem i Stortingets "kommisjon som skal granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner", som er den lange tittelen på kommisjonen.

Etter Familiesamling 2018

Et av hoved temaene på årets Familiesamling var Jorunn Jernsletten sitt foredrag Samiske landskap, tilhørighet og trosliv,

dette kan du lese i sin helhet her.

Nidaros biskop

Herborg Finnset er den første kvinne som er biskop i Nidaros bispedømme.

bierna-gaelpesne-web1.jpg

 

 

Bildet øverst på hovedsiden er et nærbilde av hovedmotivet på en stola som eies av prest i sørsamisk område, Bierna Leine Bientie.

Stolaen er designet og sydd av
Maja Dunfjeld i 1986. 

Korset er brodert etter sørsamiske håndverkstradisjoner med tinn-tråd på klede. På baksiden av stolaen er det garvet reinskinn.

  

 

167.jpg

 

Konfirmantkappene fikk Saemien Åålmegeraerie sydd til det første konfirmant-kullet som gjennomførte samisk konfirmasjon i 2012.

Konfirmantkappene er designet av Maja Dunfjeld og Aina Daneborg Stenfjell.

Kappene av blå klede kantet med skinn er sydd av Ann-Sofi Fjällström. 

Nettside levert av InBusiness AS