logo-samisk2.png

Endre til Samisk Endre til Norsk

Innmelding i Samisk Menighet

innmelding1.jpg

Linker

Nidaros bispedømmekontor

Liturgier

Samisk menighet

Saemien åålmege (SÅ) / Samisk menighet i sørsamisk område
Kultur- og kirkedepartementet fastsatte ordning for samisk menighet i sørsamisk språkområde i første omgang som prøveordning fra 2009 til 2012. Prøveordningen ble siden videreført år for år.
Departementet ga Kirkemøtet myndighet til å etablere egne ordninger for kategorialmenigheter fra 2014.
Kirkemøtet vedtok å etablere en permanent sørsamisk menighet på Kirkemøtet 2015. 

Knytte folk sammen
SÅ er et nettverk for å knytte sammen et lite folk som er spredt over et stort geografisk område.
Det sørsamiske området strekker seg inn i fire fylker, tre bispedømmer, i mange tilfeller er det naturlig å samarbeide over landegrensene til Sverige.

Direkte valg og økt status.
Ved opprettelsen av SÅ gis det mulighet for å etablere et manntall for direkte valg av menighetsråd. Det er  i tråd med demokratiseringsprosessen til Den norske kirke.

Ny stilling og styrket økonomi
Med opprettelsen av SÅ, avsatte departementet midler til lønn for daglig leder i halv stilling og driftsmidler til SÅ.

Forholdet til lokale menigheter
Den som blir medlem i samisk menighet, fortsetter å være medlem i sin lokale menighet.
Forholdet til menigheten der man bor, blir mao. uforandret.

 

Her kommer et kort tilbakeblikk på samisk kirkelivs historie i den norske kirke.

Konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget (1979 og 1981) satte for alvor samiske rettighetsspørsmål på dagsorden i norsk offentlighet. Saken ble utgangspunktet for de utrednings- og endringsprosesser som fulgte med hensyn til samisk språk, kultur og samfunnslivs status i det norske statsfellesskapet. Som en naturlig konsekvens kom samisk kirkeliv relativt raskt også på Kirkemøtets sakskart etter Kirkemøtets opprettelse i 1984. I 1986 vedtok Kirkemøtet å nedsette ”et utvalg til å utrede prinsipielle og praktiske spørsmål vedrørende Den norske kirkes arbeid i den samiske befolkningen”. Til Kirkemøtet i 1990 hadde en arbeidsgruppe utarbeidet utkast til handlingsprogram for samisk kirkeliv i Den norske kirke (Samisk kirkeliv i Den norske kirke:Utkast til handlingsprogram. Fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kirkerådet).

Kirkemøtets behandling av sak KM 15/90 Handlingsprogram for samisk kirkeliv fremstår som et tidsskille i Den norske kirkes arbeid med samisk kirkeliv.

Tanken om samisk kirkelivs likeverdighet, Den norske kirkes særskilte ansvar på området, og målet om samers med- og selvbestemmelse i eget kirkeliv blir etablert. I tillegg blir samisk kirkeliv fra nå av definert i forhold til de 3 offisielle samiske skriftspråkene i Norge – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Sak KM 15/90 bidro dessuten til å etablere en helhetskirkelig organisering av samisk kirkeliv i Den norske kirke: Det ble vedtatt opprettet et eget sentralkirkelig organ for samisk kirkeliv (Samisk kirkeråd ble endelig vedtatt av Kirkemøtet i 1992). Videre ble de tre nordligste bispedømmene anmodet om å ta ansvar for all kirkelig betjening på henholdsvis nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, samt anmodet om å opprette egne samiske utvalg i sine bispedømmer. Dermed var hovedlinjene lagt for den organiseringen av samisk kirkeliv vi finner i Den norske kirke i dag.

For den samiske befolkningen i sørsamisk område, etablerte Nidaros bispedømmeråd, Utvalg for sørsamisk kirkeliv, på sørsamisk ble det  Åarjelhsaemien Gærhkoejielemen Moenehtse (ÅGM).

ÅGM behandlede spørsmål om en egen menighet allerede i 2003. I 2004 startet behandlingen i Nidaros bispedømmeråd. I 2005 ble saken diskutert i Samisk kirkeråd.

Hovedargument for å opprette en egen samisk menighet var at det da kan velges et samisk menighetsråd ved direkte valg. Egen menighet med eget menighetsråd vil gi det sørsamiske kirkeliv økt status og rettmessig oppmerksomhet.

I utredningen fra 2004 ble det lagt til grunn at en egen sørsamisk menighet i sørsamisk område vil gi grunnlag for økt engasjement og direkte valg vil legge grunn for at dette er sørsamenes eget arbeid. Det er rimelig at sørsamene sikres rettigheter og rammebetingelser slik at de blir mest mulig lik andre menigheter og får samme status som disse. Ved å opprette en egen sørsamisk menighet vil kirken gå foran ved å bidra til at sørsamene kan få en enhet som knytter området sammen slik at fellesskapsfølelsen styrkes. Et slikt grep kan også være med på å gjenopprette noe av den urett som på flere måter er begått mot den samiske befolkningen gjennom tidene. En sørsamisk menighet vil være å ta på alvor den særskilte bosetting sørsamene har.

Av begrunnelser for en egen samisk menighet kan det nevnes.

  1. Samene selv mer aktivt kan ta direkte ansvar for å styrke alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv blant samer.
  2. Med utgangspunkt i det at det sørsamiske språkområde strekker seg over flere bispedømmegrenser, vil kirken gå foran ved å bidra til at sørsamene kan få en enhet som knytter området sammen slik at fellesskapsfølelsen styrkes.
  3. Medlemskap i en egen samisk menighet gir grunnlag for økt engasjement og direkte valg vil gi en økt opplevelse av at dette er sørsamenes eget arbeid. Gjennom en slik menighet kan samer på en særskilt måte samles med utgangspunkt i den livssituasjon og opprinnelse som samene er alene om. Et menighetsråd vil på en helt annen måte enn det nåværende utvalg kunne starte tiltak og arbeid på eget ansvar.
  4. Det finnes i dag ingen egen kirke som et sørsamisk menighetsråd vil ha ansvar for. Det arbeides imidlertid også med dette spørsmål.
  5. Etableringen av en egen sørsamisk menighet må imidlertid ikke redusere arbeidet med å tilrettelegge for samers deltagelse i sine lokale menigheter. Samene er likeverdige og selvfølgelige medlemmer av sin lokalmenighet og den nasjonale kirke.
  6. Etableringen av et eget menighetsråd har som konsekvens at rådet må få en daglig leder og et driftsbudsjett for det løpende arbeid.

 

Etter henvendelse fra ÅGM fremmet Nidaros bispedømmeråd forslag om opprettelse av en egen sørsamisk kategorialmenighet. Kultur- og kirkedepartementet opprettet ved kgl.res. 15. mai 2008 Samisk menighet i sørsamisk språkområde. Dette var en forsøksordning i perioden 2009–2012, med en forlengelse ut 2013. Menigheten er en samisk kategorialmenighet som har som formål å fremme sørsamisk kirkeliv. Det sørsamiske språket er svært truet, sørsamene er få og bor spredt, og de er i minoritet i alle lokalmenigheter hvor de bor. Målet med menigheten er å skape en tydelig samiskmenighetsarena hvor sørsamisk kirkelig fellesskap og identitet kan styrkes og utvikles. Dette er et svært viktig forsøksprosjekt for samisk kirkeliv i Den norske kirke.

Menigheten ligger under Nidaros biskops tilsyn, men dens virkeområde strekker seg ut over dette. Den særskilte kirkelige betjening av sørsamer i og utenfor sørsamisk språkområde skjer ved prest for sørsamer, som leder prestetjenesten og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet, diakon og tros opplærer er andre statlige stillinger med arbeidsoppgaver tilknyttet sørsamisk kirkeliv. Daglig leder for menigheten (50 % stilling) er tilsatt i 2009, og det er gjennomført eget menighetsrådsvalg høsten 2009 og et nytt valg høsten 2011.

 

Abonner på nyheter >> Nyhetsarkiv >>

Seniortreff i Trondheim avlyst

Senior-treffet i Trondheim er avlyst.

Informasjon om nytt sted og ny tid kommer senere.

Annonse språkkonsulent

Samisk kirkeråd søker etter en språkkonsulent.

Søknadsfrist er satt til 11. april

Samiske kirkedager 2017

Midt i juni arrangeres samiske kirkedager for 4. gang. Vi er tilbake til Sverige, denne gang i Arvidsjaur. Samer og andre interesserte fra Norge, Sverige, Finland og Russland setter hverandre i stevne 16.-18. juni.

Seniortreff i Røyrvik

Årets seniortreff foregikk i Røyrvik i strålende vær.

Tema i år var kulturminner.

Den første dagen var vi i og rundt Røyrvik kirke. Den andre dagen var vi rundt og såg på kulturminner rundt i kommunen. Den siste dagen kom Charlotta Kappfjell og fortalte om sitt prosjekt om samiske salmer og sanger.

Velkommen til Saemien Åålmeges ungdomstreff 9-12.2.2017 -Tåante 2017

Velkommen til Saemien Åålmeges årlige ungdomssamling i Trondheim!

Torsdag 9.2- søndag 12.2. Vi starter torsdag kveld kl. 18.00 med mat på Egon i Kongens gate. Vi avslutter søndag omtrent kl .13.

Ungdom tilknyttet det sørsamiske området mellom 14-30 (født 2002-1987), Medlemmer i Saemien Åålmege vil bli prioritert.

Ungdomssamlinga er blitt mulig takket være midler fra Sametinget.

Påmeldingfrist: Innen mandag 23.1 kl 15.00 til Meerke

De 20 første som melder seg på får plass. «Først-til-mølla»-prinsippet gjelder!

Ikke vær taus

Kronikk av Sametingspresident Vibeke Larsen om lansering av forskningsrapport: vold i nære relasjoner i samiske samfunn 8. Mars.

Gjenutgivelse av Maarhkosen vaentjele

På visitasen vil vi også presentere gjenutgivelsen av «Maarhkosen vaentjele» - Markusevangeliet. Det var den første bibeldelen som ble utgitt på sørsamisk og innlest av Anna Jacobsen (1924-2004). Mange vil nok glede seg over gjenhøret med hennes stemme. Den ble utgitt på kassett i 1993 men er nå gjort tilgjengelig i CD-format.

Arbeidet med bibeloversettelsen ble gjort av prest Bierna Bientie og Anna Jacobsen, og ble belønnet med «Bibelprisen» i 1997.   Markusevangeliet på sørsamisk har fått tittelen «Jupmelen rijhke lea gietskesne» – «Guds rike er kommet nær».

Konferanse "Forsoningsprosesser og urfolk - Sannhet, helbredelse og transformasjon" i Trondheim 20.-21. juni 2016.

Urfolk over hele verden kjemper for anerkjennelse, overlevelse og rett til å eksistere som egne, selvbestemte folk. Kolonihistoriens virkninger i nåtid på både urfolk og majoritetsamfunn inngår i dette bildet. Dette gjør forsoning til et svært aktuelt tema.

Arbeider med rettsak om Fosen-utbygginga

Åarjel Fovsen Njaarke har ikke gitt opp å stoppe bygginga av vindparkene på Fosen.

Saka om utbygginga på Fosen kan ha stor betydning for andre byggeplaner. Det arbeides nå med rettslig prøving av utbyggingsvedtakene. Til det trengs det støtte.

Les mer ...

Slutter som generalsekretær i Samisk kirkeråd

Tore Johnsen vil fra høsten av fratre sin stilling som generalsekretær i Samisk kirkeråd. Han vil da starte på et PhD-studium i «World Christianity» ved universitetet i Edinburgh.

Det er veldig interessant å arbeide i Samisk kirkeråd. Man møter mange flotte mennesker og gis mulighet til sammen med andre å styrke arbeidet med samisk kirkeliv og urfolk i Den norske kirke, sier Tore Johnsen.

Det vil nå bli mer tid til teologisk studium der Johnsen vil jobbe videre med utgangspunkt i samiske tradisjoner. Men først er det fullt fokus på å fullføre arbeidet i Samisk kirkeråd.

bierna-gaelpesne-web1.jpg

 

 

Bildet øverst på hovedsiden er et nærbilde av hovedmotivet på en stola som eies av prest i sørsamisk område, Bierna Leine Bientie.

Stolaen er designet og sydd av
Maja Dunfjeld i 1986. 

Korset er brodert etter sørsamiske håndverkstradisjoner med tinn-tråd på klede. På baksiden av stolaen er det garvet reinskinn.

  

 

167.jpg

 

Konfirmantkappene fikk Saemien Åålmegeraerie sydd til det første konfirmant-kullet som gjennomførte samisk konfirmasjon i 2012.

Konfirmantkappene er designet av Maja Dunfjeld og Aina Daneborg Stenfjell.

Kappene av blå klede kantet med skinn er sydd av Ann-Sofi Fjällström. 

Nettside levert av InBusiness AS