logo-samisk2.png

Endre til Samisk Endre til Norsk

Innmelding i Samisk Menighet

innmelding1.jpg

Linker

Nidaros bispedømmekontor

Liturgier

Ikke vær taus

Skrevet den 08.03.17

Kronikk av Sametingspresident Vibeke Larsen om lansering av forskningsrapport: vold i nære relasjoner i samiske samfunn 8. Mars.

I dag, på kvinnedagen, presenterer Sametinget og Justisdepartementet en forskningsrapport om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Rapporten er basert på samtaler med fagfolk og hjelpeinstanser i Sapmi, og belyser hvordan samiske voldsutsatte blir møtt av hjelpeapparatet. Hvorvidt det er forhold i og utenfor det samiske samfunn som påvirker forekomsten av vold, blir også behandlet.

Vi husker  Saminors forskningsrapport  som ble lansert i 2015, som rapporte at opptil 49 % av samiske kvinner hadde vært utsatt for vold. Disse tallene sjokkerte oss, og satte temaet høyt på den politiske dagsorden i Sapmi. Vi trengte å forstå hvorfor dette skjer?

Fagfolk og politi har bidratt med viktige stemmer i rapporten. Det er grunn til å berømme deres evne og vilje til å se kritisk på eget arbeid og utfordringer. Mye godt arbeid utføres på fagfeltet gjøres, men det pekes også på store utfordringer. Hjelpeapparatet kjenner også på at dette er et område fylt av taushet og tabuer. Det er vanskelig å spørre konkret om vold. Men som en behandler sier: « Om du tør å spørre, tør folk å svare.»

Det pekes også på at det eksisterer særlige utfordringer i møte med utsatte med samisk bakgrunn. Tilliten hos den samiske befolkningen til politi og hjelpeapparat er lav. Denne manglende tilliten må forstås i lys av en hard fornorsknings – og assimileringspolitikk mot samene. Det ser ut til at også på dette området bærer vi med oss den tunge arven fra fornorskningspoltikken. Som en av deltakerne i studien sier: « Jeg har ikke jobba særlig mye i et norsk miljø men jeg tror at vi mangler tilliten, det har litt å gjøre med historiske traumer fordi samer er blitt assimilert, det er brukt tvang for å snakke norsk. Vi stoler ikke på noen myndigheter – kirka og skole og vitenskapsforskere, altså slike personer har vi lært gjennom tidene at man ikke skal stole på.».

Betydningen av samisk språk og kulturkompetanse er viktig på dette feltet. Å snakke om dypt personlige krenkelser gjør man best på sitt eget morsmål til et hjelpeapparat som forstår hvilket samfunn du lever i.

Vi har en omfattende taushetskultur i mange av de samiske samfunnene. Å si i fra om vold blir av mange ikke akseptert. Det kan skade hele familiens anseelse, ja kanskje også det samiske samfunns anseelse. Det er grunn til å tro at mange enkeltskjebner er blitt ofret for å holde den kollektive fasaden utad. Den læstadianske menigheten er viktig for mange samer, men det kan aldri bli rett når religion brukes for å påføre offeret skam og skyld. Dette er forhold vi må tørre å si klart fra om. Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak som skal løses internt. Bruk av vold er straffbart og skal håndteres av det rettssystemet også vi samer er en del av.

Vi trenger også å ta et oppgjør med myten om den sterke samen, som skal tåle alt. Trangsynte holdninger om at samiske jenter og kvinner skal tåle vold fra sine nærmeste må vi komme til livs. Vi trenger et samfunn, hvor man er respektert for egne grenser og hvor det er nulltoleranse for vold. Det kan ikke sies for ofte: ansvaret for vold og overgrep ligger hos overgriper, ikke hos offeret.

Med denne rapporten har vi tatt et steg videre i arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner i det samiske samfunn. Forekomsten av vold blir ikke mindre av at det forskes på temaet, men vi er med på å bryte tabuer om temaet når vi diskuterer dette åpent. Jeg tror at  det samiske samfunn er klar for en slik debatt.

Men dette arbeidet kan vi ikke gjøre alene. På de to årene som er gått siden Saminor presenterte sine tall om forekomsten av vold i de samiske samfunn, har vi hørt lite fra sentrale myndigheter. Kunnskapen vi nå besitter tilsier at det må konkrete tiltak til. Men vi trenger mer kunnskap på området, vi vet på langt nær ikke alt som vi trenger å vite på området.

Sametingsrådet vil følge dette opp videre i dialog med sentrale myndigheter. Vi må være tydelige  på at vi trenger et særskilte tiltak for å møte dette problemet, og vi trenger handling nå. Når det samiske folk er klar for å bryte tausheten og skammen må ikke storsamfunnet svare med en øredøvende stillhet.

Strategiplan

Ny versjon strategiplan

Abonner på nyheter >> Nyhetsarkiv >>

Takk fra biskop Tor Singsås

TAKK

Jeg har vært biskop i Nidaros i 9 år, og prest i Nidaros bispedømme i nærmere 40 år. Nå går jeg av med pensjon 1. september 2017.

Ved tjenestetidens slutt, vil jeg takke alle jeg har møtt som biskop i disse årene.

Biskop Tor Singsås slutter som biskop

Saemien Åålmege vil takke biskop Tor for hans innsats for å synliggjøre den samiske befolkningen i Nidaros.

Avskjedsgudstjeneste i Nidarosdomen søndag den 11. juni klokken 11:00

Her følger biskopens andakt

Konfirmant 2017/2018?

Saemien Åålmege/Samisk menighet i sørsamisk område (SÅ) inviterer ungdom født 2003 til konfirmantundervisning/konfirmasjonsopplegg undervisningsåret 2017/2018.

Seniortreff i Trondheim avlyst

Senior-treffet i Trondheim er avlyst.

Informasjon om nytt sted og ny tid kommer senere.

Ikke vær taus

Kronikk av Sametingspresident Vibeke Larsen om lansering av forskningsrapport: vold i nære relasjoner i samiske samfunn 8. Mars.

Velkommen til Saemien Åålmeges ungdomstreff 9-12.2.2017 -Tåante 2017

Velkommen til Saemien Åålmeges årlige ungdomssamling i Trondheim!

Torsdag 9.2- søndag 12.2. Vi starter torsdag kveld kl. 18.00 med mat på Egon i Kongens gate. Vi avslutter søndag omtrent kl .13.

Ungdom tilknyttet det sørsamiske området mellom 14-30 (født 2002-1987), Medlemmer i Saemien Åålmege vil bli prioritert.

Ungdomssamlinga er blitt mulig takket være midler fra Sametinget.

Påmeldingfrist: Innen mandag 23.1 kl 15.00 til Meerke

De 20 første som melder seg på får plass. «Først-til-mølla»-prinsippet gjelder!

Seniortreff i Røyrvik

I 2016 foregikk seniortreff i Røyrvik i strålende vær.

Tema i år var kulturminner.

Den første dagen var vi i og rundt Røyrvik kirke. Den andre dagen var vi rundt og såg på kulturminner rundt i kommunen. Den siste dagen kom Charlotta Kappfjell og fortalte om sitt prosjekt om samiske salmer og sanger.

Gjenutgivelse av Maarhkosen vaentjele

På visitasen vil vi også presentere gjenutgivelsen av «Maarhkosen vaentjele» - Markusevangeliet. Det var den første bibeldelen som ble utgitt på sørsamisk og innlest av Anna Jacobsen (1924-2004). Mange vil nok glede seg over gjenhøret med hennes stemme. Den ble utgitt på kassett i 1993 men er nå gjort tilgjengelig i CD-format.

Arbeidet med bibeloversettelsen ble gjort av prest Bierna Bientie og Anna Jacobsen, og ble belønnet med «Bibelprisen» i 1997.   Markusevangeliet på sørsamisk har fått tittelen «Jupmelen rijhke lea gietskesne» – «Guds rike er kommet nær».

Konferanse "Forsoningsprosesser og urfolk - Sannhet, helbredelse og transformasjon" i Trondheim 20.-21. juni 2016.

Urfolk over hele verden kjemper for anerkjennelse, overlevelse og rett til å eksistere som egne, selvbestemte folk. Kolonihistoriens virkninger i nåtid på både urfolk og majoritetsamfunn inngår i dette bildet. Dette gjør forsoning til et svært aktuelt tema.

Arbeider med rettsak om Fosen-utbygginga

Åarjel Fovsen Njaarke har ikke gitt opp å stoppe bygginga av vindparkene på Fosen.

Saka om utbygginga på Fosen kan ha stor betydning for andre byggeplaner. Det arbeides nå med rettslig prøving av utbyggingsvedtakene. Til det trengs det støtte.

Les mer ...

Nyheter fra Nidaros

Nyheter fra Kirken

bierna-gaelpesne-web1.jpg

 

 

Bildet øverst på hovedsiden er et nærbilde av hovedmotivet på en stola som eies av prest i sørsamisk område, Bierna Leine Bientie.

Stolaen er designet og sydd av
Maja Dunfjeld i 1986. 

Korset er brodert etter sørsamiske håndverkstradisjoner med tinn-tråd på klede. På baksiden av stolaen er det garvet reinskinn.

  

 

167.jpg

 

Konfirmantkappene fikk Saemien Åålmegeraerie sydd til det første konfirmant-kullet som gjennomførte samisk konfirmasjon i 2012.

Konfirmantkappene er designet av Maja Dunfjeld og Aina Daneborg Stenfjell.

Kappene av blå klede kantet med skinn er sydd av Ann-Sofi Fjällström. 

Nettside levert av InBusiness AS