Evighetens soloppgang

Skrevet den 18.04.2018

- påskeandakt

Kvinnene som var på vei til graven i hagen en tidlig morgen, bar på sorgen over en venn. Men det var noe mer: Det var en drøm og et håp som var falt i grus. Alt var over. De hadde vært der da Jesus døde. De hadde vært her da Josef fra Arimatea hadde fått ham gravlagt, de var her nå.

De søkte han som var død og begravet. De fant ham ikke. De skulle finne en annen. De hadde stått nærmest og sett at Jesus døde, at livet hadde ebbet ut. Kvinnene fikk se og snakke med engelen, og ble skrekkslagne og glade budbringerne til disiplene. Det var godt at de også fikk møte forandringen.  Kanskje hadde noen av dem skjønt mer av hvem Jesus var, enn de tolv disiplene hadde?  Noen små fortellinger kan tyde på det.